Méthode scientifique / Vitenskapelig metode - Leksikon

Den vitenskapelige metode er en systematisk tilnærming til å forstå verden rundt oss, og er grunnleggende for mange disipliner, fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap. Den er ikke bare en samling teknikker, men en måte å tenke på som vektlegger objektivitet, empirisk evidens og kritisk tenkning.

Kjernen i den vitenskapelige metoden ligger i observasjon, hypotesedannelse, eksperimentering og analyse. Observasjon er det første steget, hvor man nøye registrerer fenomener. Deretter formuleres en hypotese – en testbar forklaring på observasjonen. Eksperimentering brukes for å teste hypotesen, og resultatene analyseres for å se om de støtter eller avkrefter den.

Det er viktig å forstå at en vitenskapelig hypotese aldri kan bevises fullstendig, kun støttes eller avkreftes. Dette betyr at vitenskapelig kunnskap er dynamisk og stadig under utvikling. Repeterbarhet er et nøkkelbegrep; et eksperiment må kunne gjentas av andre forskere for å validere resultatene.

Språklig sett krever vitenskapelig arbeid presisjon og klarhet. Terminologien er ofte spesifikk for feltet, og det er viktig å definere begreper nøye for å unngå misforståelser. Å kunne formidle vitenskapelige funn på en forståelig måte er også en viktig ferdighet.

• Induksjon vs. Deduksjon: Induktiv resonnering går fra spesifikke observasjoner til generelle konklusjoner, mens deduktiv resonnering går fra generelle prinsipper til spesifikke forutsigelser.
• Falsifiserbarhet: En hypotese må være falsifiserbar, det vil si at det må være mulig å tenke seg et eksperiment som kan vise at den er feil.
• Peer Review: Vitenskapelige artikler gjennomgår en fagfellevurdering før publisering, hvor andre eksperter på feltet vurderer kvaliteten og gyldigheten av arbeidet.