Undervannsgeografi, eller marin geografi, er studiet av havbunnen og de geologiske prosessene som former den. Dette feltet er tverrfaglig og kombinerer elementer fra geologi, oseanografi, geofysikk og kartografi. Forståelsen av undervannslandskap er avgjørende for en rekke formål, inkludert navigasjon, ressursutvinning, og forståelsen av klimaendringer.
Havbunnen er ikke et flatt, ensartet område. Den er preget av et komplekst terreng med fjellkjeder, dype havgraver, vulkaner, og store sletter. Kontinentalhellingen, overgangen fra kontinentalsokkelen til dypvannsletta, er et spesielt interessant område, ofte preget av store undersjøiske skred og sedimentstrømmer.
Studiet av undervannsgeografi er utfordrende på grunn av vanskeligheten med å observere og samle data under vann. Teknologier som sonar, ROV-er (Remotely Operated Vehicles) og autonome undervannsfartøyer (AUV-er) spiller en viktig rolle i innsamlingen av data. Kartlegging av havbunnen er en kontinuerlig prosess, og nye oppdagelser gjøres stadig.
I tillegg til den fysiske strukturen, studerer undervannsgeografi også sedimenter, strømninger og de biologiske prosessene som foregår på havbunnen. Disse faktorene er alle sammenvevd og påvirker hverandre. For eksempel kan havstrømmer påvirke sedimenteringen og dermed forme landskapet. Undervannsgeografi er derfor essensielt for å forstå de komplekse økosystemene som finnes i havet.
NORSK ▼