Norske folkeinstrumenter representerer en rik og mangfoldig musikalsk arv, dypt forankret i landets historie og kultur. Disse instrumentene er ikke bare redskaper for å skape musikk, men også bærere av tradisjoner, fortellinger og identitet.
Hardangerfele, kanskje det mest kjente norske folkeinstrumentet, er en variant av fele med resonansstrenger som gir en særegen klang. Den er sentral i tradisjonell norsk folkemusikk, spesielt fra Vestlandet. Videre finner vi langeleik, et strykeinstrument som spilles ved å klimpre på strengene, og nyckelharpa, et tangentinstrument som har røtter i middelalderen.
Å lære om disse instrumentene gir innsikt i norsk kulturhistorie. Mange av dem har regionale variasjoner, og er knyttet til spesifikke danseformer og musikalske tradisjoner. Studiet av folkeinstrumenter kan også belyse språklige aspekter, da mange instrumentnavn og musikalske termer har gammelnorske røtter.
I tillegg til de tradisjonelle instrumentene, finnes det også nyere tolkninger og eksperimenteringer innen norsk folkemusikk. Dette viser at tradisjonen er levende og i stadig utvikling. Å forstå konteksten og historien bak disse instrumentene er nøkkelen til å sette pris på den unike klangen og den kulturelle betydningen de bærer.